Gangen i en personskadesak

Personskadesak

En erstatningssak har mange ulike faser – ta kontakt med våre spesialiserte advokater for veiledning.

1. Innledning

Erstatningssaker er ofte vanskelige, og pågår som regel i flere år. Det tar tid å finne ut om skaden vil få varige følger for skadelidte medisinsk og økonomisk.

I det følgende vil vi grovt redegjøre for gangen i en personskadesak. Dette kan være nyttig for å avklare forventninger til fremdrift, vite hvordan man skal bygge en sak mv.

2. Tidsfrister

Det løper absolutte tidsfrister for å fremme erstatningskrav, og skadelidte må aktivt fremme sine erstatningskrav for å unngå at kravene blir foreldet.

  •  Den alminnelige foreldelsesfristen er 3 år fra skadelidte hadde nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige.
  • For ulykkesforsikringer er meldefristen ett år. Husk at renter på ulykkesforsikringer beregnes fra to måneder etter at skaden er meldt til forsikringsselskapet – det er en fordel å melde så tidlig som mulig.

3. Hvor lang tid tar en erstatningssak?

En personskadesak vil ofte strekke seg over flere år fra ulykken inntreffer til endelig oppgjør finner sted. Det vil dog være variasjoner fra sak til sak.

Ofte vil kartlegging av skadelidtes skade, medisinske behandling, rehabilitering og attføringstiltak i regi av Nav medføre at tiden går. Dessuten vil innhenting av dokumentasjon, sakkyndige utredninger, forhandlinger mellom partene, mv. medføre at saken trekker ut i tid. Utfallet av disse prosessene er viktige premissleverandører for erstatningsoppgjøret, og nødvendige for et forsvarlig oppgjør av skadesaken. Gjennomsnittlig vil en sak pågå fra 3 til 5 år.

Det er viktig å sikre god dokumentasjon både på skade, funksjonstap og økonomiske tap.

4. Innhenting av dokumentasjon

For å oppnå et best mulig resultat er det svært viktig at man arbeider mot å bygge en så sterk skadesak som mulig. Den skadelidte og deres representanter bør derfor kartlegge raskt hvilke rettigheter man har, og deretter sikre at man får god dokumentasjon både på skade, funksjonstap og det økonomiske tapet. Man vil da få et mer bevisst forhold til hva man faktisk har tapt, og følgelig hva et erstatningskrav bør utgjøre. På denne måten kan man sikre at man får et så godt erstatningsoppgjør som mulig.

5. A-kontoutbetalinger

Hvis ansvarlig forsikringsselskap har erkjent ansvar, og det er på det rene at skadelidte vil ha krav på erstatning, er det mulig å få utbetalt erstatning a-konto i løpet av sakens fremdrift. A-konto utbetalinger er avrundete erstatningsbeløp som utbetales underveis, og som trekkes fra sluttoppgjøret.

Skadelidte kan ha behov for a-konto utbetalinger i forbindelse med at det oppstår ekstrautgifter til behandling, pleie, transport, hjemmehjelp osv., og for å dekke det løpende inntektstapet. Det er viktig at advokaten forstår og vet hvordan man får utbetalt a-konto underveis i saksbehandlingen.

6. Praktiske råd til saksgangen

  • Krev dine løpende merutgifter til bl.a. behandling, medisiner, lege, transport mv.
    • Undersøke kompensasjonsmuligheter fra det offentlige, og søk utgiftene dekket der hvis det finnes ordninger for dette
    • Rett kravet ditt til forsikringsselskapet hvis det offentlige ikke deker utgiften
  • Ta vare på kvitteringer for utgifter du er påført som følge av ulykken – dette bidrar til å dokumentere ditt erstatningskrav
  • Søk ytelser fra det offentlige i god tid – det kan være lang saksbehandlingstid i det offentlige
  • Hold din advokat regelmessig oppdatert – informer om nye medisinske undersøkelser eller behandlinger, den økonomiske situasjonen mv

Valg av medisinsk sakkyndig er ofte avgjørende for utfallet av en erstatningssak.

7. Spesialisterklæring

Hva er en spesialisterklæring?

En spesialisterklæring er en medisinsk utredning fra en lege med spesialistutdanning. Spesialisten bør være en objektiv tredjepart, uten binding til forsikringsselskapet eller den skadelidte. En spesialisterklæring blir innhentet i de fleste saker, for å få en vurdering av hvilke helsemessige konsekvenser aktuelle ulykke har påført den skadelidte.

Hva er formålet med en spesialisterklæring?

Det er mange vanskelige medisinske spørsmål i en personskadesak. Uttalelser fra medisinske sakkyndige vil være sentrale premissleverandører for utfallet av en erstatningssak. Dette gjelder både spørsmålet om årsakssammenheng og det økonomiske tapet.

Spesialisten skal vurdere om det er årsakssammenheng mellom ulykke og skade, og skade og evt. ervervsuførhet.  Spesialisten skal vurdere om den skadelidte er påført en varig skade etter ulykken, og om denne skaden har ført til en medisinsk invaliditet. Dette har betydning for erstatningsposten mènerstatning, se punkt 7.7.  Erklæringen bør også inneholde en funksjonsvurdering og si litt om eventuelt behandlings- og bistandsbehov fremover.

Når er det vanlig å innhente spesialisterklæring?

Etter 2-3 år vil det normalt bli innhentet spesialisterklæring. Dette kan ta lenger tid, avhengig av type skade. Skaden skal ha stabilisert seg før den sakkyndige undersøkelsen skal gjøres, og derfor tar det noen år før det er forsvarlig å innhente en spesialisterklæring.

Valg av spesialist – er dette viktig?

Valget av spesialist er veldig viktig.  Det er viktig at det velges en spesialist som har riktig kompetanse til å vurdere den aktuelle skadetypen. Det er også viktig å velge en spesialist som erfaringsmessig forholder seg til de retningslinjer som offentlige myndigheter stiller til sakkyndige.

Valg av spesialist er et av de viktigste avgjørelsene i en personskadesak, og det oppstår ofte diskusjon mellom parten om hvem som bør utføre oppdraget. Valget av spesialist kan være helt avgjørende for utfallet av erstatningssaken.  Skadelidte har rett til å delta i valget av spesialist.

Hvordan foregår en sakkyndig utredning?

Den sakkyndige vil på forhånd få tilsendt et mandat utarbeidet av partene, med premisser for hva legen skal vurdere, sammen med dokumentasjonen i saken. Den sakkyndige får tilgang til sakens dokumenter bl.a. medisinske dokumenter, NAV-dokumenter mv.

Skadelidte skal undersøkes av spesialisten. I etterkant av undersøkelsen vil spesialisten skrive en erklæring basert på undersøkelsen og sakens dokumenter. Etter undersøkelsen er det ofte en viss ventetid for å få erklæringen. Den endelige erklæringen må leses og vurderes grundig før man eventuelt aksepterer denne.

Sakkyndig utredning – stiller dette krav til skadelidte?

Det er vår erfaring at det er viktig å forberede seg godt til undersøkelsen med den sakkyndige. Den skadelidte må tenke nøye gjennom hvilke skader man er påført, hvilket funksjonstap man opplever i forhold til dagliglivet og arbeid. Det er viktig at den sakkyndige legen får presis og riktig informasjon om skadelidtes tilstand både før og etter ulykken.

Hva brukes den sakkyndige erklæringen til?

Erklæringen er et viktig bevis for om vilkåret om årsakssammenheng er oppfylt. Der spesialisten kommer til at det er årsakssammenheng vil erklæringen være et viktig dokument for et erstatningsoppgjør i saken.

Fastsettelsen av varig medisinsk invaliditetsgrad vil ofte legges til grunn ved utbetalinger under den skadelidtes ulykkesforsikringer mv.

På hvilket tidspunkt bør man sluttforhandle en sak? 

8. Avslutning av en sak – erstatningsoppgjør?

Dersom partene blir enige om at det foreligger faktisk og rettslig årsakssammenheng mellom ulykken og en skade, kan man fremforhandle et endelig oppgjør i skadesaken. Dette gjøres normalt når spesialisterklæringen foreligger og er akseptert. Den skadelidte og dennes advokat kan da utarbeide og fremsette endelig krav i saken.

Det viktig at den skadelidtes arbeidsmessige situasjon er så godt avklart som mulig. Begrunnelsen for dette er at posten inntektstap er den viktigste delen i et erstatningsoppgjør. Fastsettelsen av denne beror på hvor mye skadelidte klarer å arbeide, og hva vedkommende har i inntekt med skaden.

Det er vanskelig å få en sak gjenopptatt, etter at det inngått en bindende avtale om oppgjør. Skadelidte bør ikke påta seg risikoen for en uheldig utvikling. Det kan derfor være klokt å avvente et endelig oppgjør i en sak inntil disse premissene er avklart.

Dersom det ikke foreligger årsakssammenheng mellom en ulykke og en skade har den skadelidte ikke krav på erstatning.

9. Tvist

Dersom partene ikke lykkes å komme frem til enighet om vilkårene for erstatning er oppfylt har det oppstått en tvist.

Dersom det er oppstått tvist har den skadelidte flere alternativ. Man kan enten avslutte saken og ikke gå videre med den. Videre kan saken, til tross for uenigheten, løses gjennom forhandlinger. Det siste alternativet vil være å bringe saken inn for domstolene.

Vi bistår våre klienter i denne type forhandlinger, klagesaker og rettslige prosesser, ofte med et positivt utfall for den skadelidte. For oss er det svært viktig at den skadelidte får forklart hvilke handlingsalternativer man har og hva det innebærer for eksempel å saksøke et forsikringsselskap.

Opplever man vesentlig forverring av helse eller ervervsevne kan din sak gjenåpnes.

10.     Gjenopptak av tidligere saker

En oppgjort sak er i utgangspunktet endelig. Til tross for at det finnes noen sikkerhetsventiler viser erfaring og rettspraksis at det er særdeles sjeldent at en avsluttet sak lar seg å gjenåpne. Det er derfor særdeles viktig at en setter seg nøye inn i hva erstatningsoppgjøret er ment å dekke.

Saker som er avsluttet utenfor domstol kan gjenåpnes hvis man opplever en (vesentlig) forverret helse eller ervervsevne som ligger utenfor det som ble lagt til grunn ved oppgjøret, og som skyldes den ulykken skadelidte var utsatt for. I tillegg kreves det også at det foretatte erstatningsoppgjøret fremstår som urimelig og ubalansert.

For oppgjorte yrkesskadesaker er hovedregelen at krav om etteroppgjør må fremsettes senest fem år etter at saken ble oppgjort.

Vi tilbyr kostnadsfri vurdering av din personskadesak.
Ring 64 84 00 20 eller kontakt oss via vårt kontaktskjema.

Ta kontakt for gratis konsultasjon

Advokatfirmaet Halvorsen skilt