I en av mine saker hadde en ung jente blitt utsatt for en arbeidsulykke ved å vrikke ankelen på en isete trapp og blitt påført en ankelskade. Kort tid etter ulykken falt hun av en hest og vrikket ankelen på nytt. Hun hadde også tidligere hatt problemer med ustabile ankler.
Som følge av skadehendelsene ble hun operert i ankelen og utviklet i ettertid nevropatiske smerter. Forsikringsselskapet hevdet det ikke var årsakssammenheng mellom ankelskaden og arbeidsulykken og klient ble derfor nødt til å ta ut stevning i saken. I tingretten vant klient frem med sitt fulle krav. Forsikringsselskapet anket saken til lagmannsretten.
Sårbarhetsprinsippet
Et sentralt tema i retten var sårbarhetsprinsippet, som fastslår at det skal sees bort fra at arbeidstakeren er særlig mottakelig for skaden. Man skal ta skadelidte «som hun er». I denne saken var min klient særlig mottakelig for ankelskade og dette tok lagmannsretten korrekt utgangspunkt i.
Samvirkende årsaker
Et annet sentralt tema var læren om samvirkende årsaker. Dersom skaden var et resultat av samvirkende årsaker, kreves det at ulykken er et såpass vesentlig element at det er naturlig å knytte ansvar til den. Lagmannsretten foretok her en sammenligning av arbeidsulykken og rideulykken, og konkluderte med at arbeidsulykken fremsto som et såpass vesentlig element at det var naturlig å knytte ansvar til den.
Økonomisk tap: erstatning på 800 000
Siden lagmannsretten kom til at årsakssammenhengen var oppfylt, kunne min klient kreve erstatning for sitt økonomiske tap. Lagmannsretten vurderte hennes arbeidsevne med nevropatiske smerter i ankelen til å utgjøre en varig nedsatt ervervsevne på 10 %. Hun fikk utbetaling for påført inntektstap, fremtidig inntektstap, påførte merutgifter, fremtidige merutgifter, ménerstatning samt utgifter til juridisk bistand med tilsammen kr. 800 000,-.
Dersom du ønsker å lese hele dommen, finnes den her: Eidsivating lagmannsrett-2015-204186
