De enkelte erstatningspostene

Kraner
Skadelidte skal ha full erstatning for sitt økonomiske tap.

Hvilken erstatning har skadelidte krav på?

1. Innledning

I norsk rett er utgangspunktet at det bare betales erstatning for det økonomiske tapet skadelidte påføres som følge av ulykken. Den skadelidte skal stilles økonomisk som om ulykken ikke har inntruffet.

Skadelidte har bevisbyrden for at det foreligger et økonomisk tap, og må dokumentere sitt krav, se punkt 5.

Nedenfor vil vi gjennomgå de generelle reglene på erstatningsrettens område. Ved utmåling av erstatning gjelder skadeerstatningsloven i saker om trafikkskader, pasientskader og voldsskader. For yrkesskadesaker gjelder yrkesskadeforsikringsloven med forskrift om standardisert erstatning. I den utstrekning det gjelder særskilte regler for utmåling av erstatning vil dette bli kommentert.
Erstatningen er et supplement til dekningen fra folketrygden og andre offentlige ytelser.

2. Skadelidtes plikt til å begrense sitt tap

Den skadelidte har plikt til å begrense tapet sitt. Dette betyr at skadelidte med rimelighet må forsøke å begrense sitt økonomiske tap som følge av skaden, for eksempel å jobbe litt dersom det er mulig.

Erstatningen er et supplement til dekningen fra folketrygden og andre offentlige ytelser. Skadelidte må selv søke kompensasjon for inntektsbortfall eller merutgifter der det offentlige har kompensasjonsordninger.

Det finnes mange kompensasjonsordninger. Nedenfor er en liten oversikt over hvilke type stønadsordninger som finnes hos det offentlige.

  • Folketrygdloven – kan gi rett til:
    • Sykepenger, arbeidsavklaringspenger og eventuelt uføretrygd når personskaden medfører reduksjon i/ bortfall av arbeidsevne. Kontakt NAV
    • Frikort 1 og 2 ved utgifter til egenandeler, utover egendelstak 1 og 2. HELFO vil utstede frikort.
    • Dekning av nødvendige legemidler, medisinsk utstyr, hjelpemidler mv. Kontakt NAV/ NAV hjelpemiddelsentralen
    • Grunnstønad for nødvendige merutgifter til lege, tannlege, fysikalsk behandling, legemidler, spesielt medisinsk utstyr og forbruksmateriell, hensiktsmessige hjelpemidler. Kontakt NAV
    • Hjelpestønad ved behov for særskilt tilsyn og pleie. Kontakt NAV
    • Ved yrkesskader – full dekning for sine nødvendige utgifter til lege, tannlege, fysikalsk behandling, legemidler, spesielt medisinsk utstyr og forbruksmateriell, og hensiktsmessige hjelpemidler. Kontakt NAV.
  • Pasient- og brukerrettighetsloven kan gi rett til:
    • Dekning av syketransport. Pasientreiser administrerer denne ordningen.
  • Helse- og omsorgstjenesteloven kan gi rett til tjenester fra kommunen, herunder;
    • Omsorgslønn
    • Kommunal bolig
    • Brukerstyrt personlig assistanse
Det gjelder ulike frister for søke dekning for utgifter fra det offentlige. Skadelidte må sørge for å rette sine krav i tide. Utgifter som er fremsatt for sent, kan ikke påregnes å bli dekket av forsikringsselskapet.

Dersom det ikke finnes offentlige ordninger for dekning av skadelidtes utgifter, kan utgiftene kreves dekket av forsikringsselskapet.

3. Påførte og fremtidige merutgifter

Skadelidte skal ha dekket de faktiske utgiftene som skaden medfører. Det er kun de utgiftene som anses som rimelige og nødvendige merutgifter, grunnet skaden, som er dekningsmessig.

Eksempler på merutgifter kan være egenandeler til lege og fysioterapeut, egenandeler til medisinske undersøkelser, behandling, medisiner, reiseutgifter m.m. Det er en klar fordel om merutgiftene kan dokumenteres gjennom kvitteringer, sakkyndige rapporter mv.

Ved alvorlig skader kan det også oppstå merutgifter til tekniske hjelpemidler, ombygging av bolig, og pleie- og omsorgsutgifter.

Erstatning for utgifter er skattefritt.

Skadelidte kan ha krav på renter for påførte utgifter. Rentene er imidlertid skattepliktige.

I yrkesskadesaker utmåles erstatning for fremtidige merutgifter etter standardiserte regler for utmåling, og skiller seg fra utmålingen for de øvrige ansvarsgrunnlagene.

Inntektstapet deles gjerne i to; det påførte inntektstap og det fremtidige inntektstap.

4. Påført og fremtidig inntektstap

Dersom skadelidte får redusert evne til å arbeide og/eller får redusert sin inntekt kan skadelidte ha krav på sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller eventuell uføretrygd fra NAV.

Det er ikke alltid ytelsene fra NAV gir full kompensasjon for inntektsbortfallet. Den delen av inntektstapet som ikke dekkes av folketrygden kan kreves erstattet av forsikringsselskapet.

Inntektstapet utgjør differansen mellom hva man tjener med skaden og hva man ville tjent dersom man tenker seg ulykken bort.

Inntektstapet deles gjerne i to; det påførte inntektstap og det fremtidige inntektstap. Med påført inntektstap menes inntektstap som løper fra skaden skjer og frem til saken endelig gjøres opp (oppgjørstidspunktet).

Ved trafikkskader, pasientskader og voldsoffersaker beregnes et evt. inntektstap etter oppgjørstidspunktet som fremtidig inntektstap. Dette løper som et utgangspunkt fra oppgjørstidspunktet og frem til pensjonsalder. Skadelidte kan også kreve sitt pensjonstap erstattet.

I yrkesskadersaker er fremtidig inntektstap standardisert og utmåles etter særskilte regler. Dette kalles grunnerstatning. Tap av hjemmeervervsevne er inkludert i grunnerstatningen. Det samme gjelder evt. pensjonstap.

Erstatning for påført inntektstap blir inntektsbeskattet. Erstatning for fremtidig inntektstap/ grunnerstatning skal det ikke betales skatt av.

Erstatning for ekstra utgifter til  praktisk bistand i hjemmet kalles «tap av hjemmeervervsevnen».

5. Påført og fremtidig hjemmeervervstap

En skade kan medføre en reduksjon i den skadelidtes funksjonsnivå, ikke bare i forhold til arbeidslivet, men også ivaretagelse av hus og hjem. Det kan derfor være behov for praktisk bistand i hverdagen til husvask, gressklipping, snømåking, vedlikehold av bolig og fritidsbolig osv. Erstatning for «merutgifter» til å kjøpe seg praktisk bistand kalles «tap av hjemmeervervsevnen».

Erstatning for årlig tap av hjemmearbeidsevne kan kreves erstattet, både for den påførte tapsperioden og for fremtiden.

Det er ikke et krav at skadelidte har hatt faktiske utgifter til å leie inn bistand i hjemmet fra det private markedet, eller betalt familie eller venner for slik bistand. Det er den økonomiske verdien for bortfall av hele/ deler av ervervsevnen knyttet til hjemmearbeid, som kan kreves erstattet.

Størrelsen på hjemmeervervserstatningen avhenger av en rekke forhold, blant annet skadens alvorlighetsgrad, skadelidtes funksjonsbegrensninger grunnet skaden, boligens størrelse, antall hjemmeboende familiemedlemmer, hvilken hjelp i hjemmet skadelidte får fra det offentlige mv.

I yrkesskadesaker inngår erstatning for fremtidig hjemmeervervstap i den standardiserte grunnerstatningen, og fremtidstapet erstattes ikke særskilt.

Erstatning for hjemmeervervstap er skattefritt. Skatt på renter av erstatningsbeløpet må det betales skatt av.

Erstatning for skatteulempen skal kompensere for den skatten som påløper i fremtiden.

6. Skatteulempe

For erstatningsposter som gjelder fremtidige tap, får skadelidte utbetalt erstatningen som et engangsbeløp. Dette gjelder erstatningspostene fremtidig inntektstap, fremtidige merutgifter og fremtidig hjemmeervervstap.

Erstatning for skatteulempen skal kompensere for den skatten som påløper i fremtiden. Dette kan for eksempel være formuesskatt på erstatningsbeløpet og inntektsskatt på avkastningen av erstatningen (f.eks. renter).

Som hovedregel settes skatteulempen til 20 % av det fremtidige tapet.

Erstatning for skatteulempe gjelder for utmåling av erstatning i trafikkskadesaker, pasientskadesaker og voldsoffererstatningssaker.  Reglene for skatteulempe kommer ikke til anvendelse i yrkesskadesaker.

En vurdering av invaliditetsgrad  utføres omkring to til tre år etter at skaden inntraff.

7. Mènerstatning

Dersom den skadelidte er påført en varig og betydelig skade, har man krav på ménerstatning for tap av livsutfoldelse.

For at skaden skal anses som betydelig, må den medisinske invaliditeten normalt være satt til minst 15 %. Det er en medisinske sakkyndige (spesialisert lege) som tar stilling til om skaden gir varige mèn, og hvilken invaliditetsgrad skaden medfører. Den sakkyndige baserer sin vurdering på myndighetenes invaliditetstabell.

Denne vurderingen gjøres først når skaden har stabilisert seg, normalt omkring to til tre år etter at skaden inntraff. Utmålingen foretas uavhengig av yrke eller inntekt, men avhenger fullt og helt av den medisinske invaliditetsgraden.

I yrkesskadesaker vil omtrent halvparten av ménerstatningen utbetales av NAV, mens halvparten utbetales av ansvarlig forsikringsselskap. Vær oppmerksom på at skadelidte må søke særskilt om ménerstatning fra NAV.

For å få oppreisning stilles det krav til skyld fra skadevolderens side.

8. Oppreisning

Oppreisning er erstatning for tort og svie, og har til formål å gi skadelidte en økonomisk kompensasjon for den ulempen skadelidte er påført ved å ha blitt skadet.

For å ha rett til oppreisning kreves at skadelidte blitt påført en skade fra en skadevolder som har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt. Det stilles altså krav til skyld fra skadevolderens side.

Størrelsen på oppreisningen utmåles skjønnsmessig ut fra en rimelighetsvurdering. I Norge er nivået på oppreisningserstatningen relativt lave, og nivåene varierer ut fra hva slags type handling/ krenkelse skadelidte har vært utsatt for og hvor alvorlig skade man er blitt påført.
Reglene om standardisert barneerstatning gjelder for barn som blir skadet før barnet fylte 16 år.

9. Barneerstatning

Erstatning til barn utmåles etter standardiserte erstatningsregler, for erstatningspostene fremtidig inntektstap, hjemmeervervstap og mènerstatning. Det er stor usikkerhet knyttet til fastsetting av fremtidig inntektstap for yngre skadelidte, og derfor er det standardiserte regler for utmåling av inntektstapet. Reglene om standardisert barneerstatning gjelder for barn som blir skadet før barnet fylte 16 år. For å ha rett til barneerstatning etter standardiserte erstatningsregler kreves en varig medisinsk invaliditet med 15 %.

Stortinget har nylig vedtatt en ny standardisert inntektstapserstatning til barn inntatt i endringslov av 18. desember 2015. Det foreslås her en tofasemodell, som innebærer at erstatningen for fremtidig inntektstap fastsettes i to omganger. I første omgang skal inntektstapserstatningen utmåles standardisert frem til skadelidte fyller 21 år.

Når skadelidte fyller 21 år, skal det foretas en ny utmålingsomgang for å utmåle inntektstapserstatningen etter fylte 21 år. Med de nye reglene ytes i tillegg menerstatning basert på skadelidtes varige medisinske invaliditet som følge av skaden. I de någjeldende reglene inngår mènerstatningen derimot i den standardiserte barneerstatningen.

Den nye loven er planlagt å tre i kraft fra 2017, og vil gjelde for tilfeller der den erstatningsbetingende hendelsen finner sted etter ikrafttredelsen.

De øvrige erstatningspostene som for eksempel påførte og fremtidige merutgifter, oppreisning vil utmåles etter de alminnelige reglene. Se pkt. 4.

Forsørgertapserstatning kan bestå av erstatning for bortfall av avdødes inntekt.

10. Forsørgertapserstatning

Skadevoldende hendelser kan dessverre medføre at skadelidte dør. Dersom den avdøde personen var forsørger, kan den eller de etterlatte ha krav på forsørgertapserstatning. Det er de personene som var helt eller delvis forsørget av avdøde som kan ha rett på forsørgertapserstatning. Det vil for eksempel være samboer, ektefelle, og/eller mindreårige barn som vil kunne ha rett på forsørgertapserstatning.

Avdødes ektefelle eller samboer vil eventuelt ha rett til forsørgertapserstatning i en omstillingsfase, dersom vedkommende var helt eller delvis forsørget av avdøde.

Forsørgertapserstatningen har til formål å gi gjenlevende mulighet til å opprettholde tilvendt levestandard.

Forsørgertapserstatning kan bestå av erstatning for bortfall av avdødes inntekt.  Dette baserer seg på det økonomiske tapet som oppstår ved at husholdningen mister bidraget fra avdødes inntekter til familiens faste, felles kostnader. Erstatning for tapt arbeid i hjemmet og omsorg for gjenlevende barn kan kreves dekket. Det samme gjelder utgifter direkte knyttet til dødsfallet, f.eks. gravferdsutgifter.

Vi tilbyr kostnadsfri vurdering av din personskadesak. Ring 64 84 00 20 eller kontakt oss via vårt kontaktskjema.

Ta kontakt for gratis konsultasjon

Illustrasjonsbilde - Lillestrøm kommune